Statusoppdatering uke 32

Selv om vi nå har fått ganske så foruroligende nyheter, stopper ikke det tiden fra å gå. Så her kommer enda en statusrapport.

STATUSOPPDATERING uke 32:

♥ TERMIN: 14.10.2011
♥ UKE: 32+0
♥ IGJEN TIL TERMIN: 8 uker + 2 dager
♥ KJØNN: To nydelige gutter <3
♥ NAVN: Ikke bestemt.
♥ UTSTYR/INNKJØP: Fantastisk mye klær, Babyteppe x5, lekematte, vippestol, bilstol x2, stellekommode m/badekar, reiseseng x2, sprinkelseng (stor, felles), madrass + tisselaken, sengtøy (utrolig mye), dyner, tutteflasker x6, håndklær x4, amme-bh'er x2, gulpekluter, brystpumpe m/diverse utstyr,
♥ Mangler av utstyr:Vognen! Det er vel nesten det eneste som mangler nå.. og tutter!
♥ VEKTØKNING: Ca 15 kg!
♥ NESTE KONTROLL: Mandag 22. - blodtrykksmåling hos legen
♥ STREKKMERKER: Over hele magen. Og de klør. Og svir. og er ufattelig vonde. Smører med koksnøtt - bodybutter fra bodyshop, og det lindrer litt, men nettene er fæle.
♥ VANN I KROPPEN: stadig økende, i følge legen 2+ i ødem.
♥ KYNNERE: Ja. Mange. Hver dag. Ganske ubehagelig etterhvert også.
♥ MATKICK: Fremdeles er det frukt som er det store hos meg. Ikke at det er direkte cravings, men det er veldig godt!
♥ PLAGER: Halsbrann! (bruker Gaviscon for å dempe dette om nettene spesielt, og melk må der alltid finnes i kjøleskapet!) Magenhuden strekkes også mer og mer, og fører til intens kløe og svie på magen. Det lindrer og hjelper med Olivenolje! Guttene har også begynt å strekke voldsomt på seg inni magen, og noen ganger føles det ut som de stikker beina opp under ribbeina mine. Utrolig ubehagelig. Jeg våkner når jeg snur meg i sengen, fordi det er så tungt, og holder ofte Espen våken med pesingen min etter at jeg endelig har klart å snu meg. Ring Greenpeace, sier jeg! Har også en del strekking nederst i livmoren. Det kan føles ut som om noen skrur en skrue i meg nedentil. Ubehagelig, men sikkert nødvendig.
♥ UTÅLMODIG?: Jeg var utålmodig helt til jeg fikk vite om sentraliseringen til lillemann. Nå tar jeg bare dag for dag, og takker for hver ekstra dag de begge får være inne. De kommer så mye før tiden uansett, at det får bare holde så lenge som mulig dette svangerskapet.
♥ HODET FESTET?: TV1 ligger med hodet godt planta nedi der, og det var bare så vidt at jordmoren min kunne rikle på hodet hans. Spennende!
♥ AKTIVITET I MAGEN? Veldig. Aktivitetsnivået er høyt fra begge, og kan til tider være ganske intenst. Særlig om de holder det gående på likt. Sparkene er dog ikke like markante lenger, det blir mer dytting og knuffing inni, noe som resulterer i merkelige bevegelser utenpå magehuden. I tilegg strekker de seg som sagt, og hele magen blir skjev!
♥ BARNEROM: De sover hos oss, og sprinkelsengen er satt opp på rommet. det er så sykt å tenke på at om ikke mange uker skal to nydelige babyer sove oppi der - og de er bare våre babyer!
♥ OM FØDSELEN: Nå vet jeg ingenting. Blir jeg satt igang neste uke, kan det jo komme ganske fort, men jeg prøver bare å være innstilt på at det får gå som det går, og så tar vi det hele når det kommer.
♥ OPPEGÅENDE?: Ja, oppegående ja. Men ikke like lett på foten som jeg vanligvis er. Tyngden av de to guttene merkes, og gjør meg mindre mobil enn til vanlig. Jeg får kynnere når jeg går/spaserer, og strømper kan jeg bare glemme å ta på meg. Når ikke ned! Å komme seg ut av sengen og å komme seg inn/ut av bilen er skumle prosjekter og trenger planlegging. Godt det ikke er sååå lenge igjen, nå!
♥ SULTEN?: Ja, sulten, ja? Har konstant lyst på noe. Er glad vi ikke har så mye snop osv liggende, for det hadde vel gått rett i dragsuget! Men merker sulten veldig på kveldene. Alt frister!
♥ HØYGRAVID: Nei, ikke enda – men det nærmer seg veldig - om jeg i det hele tatt rekker å bli?
♥ TUNGT? Ja, det er tungt å bevegse seg, magen blir jo stadig større. Og ryggen begynner å bli sår. Trapper er tungt – og jeg blir fort andpusten! ALT ER TUNGT! Jeg pleier å ta varme (VELDIG VARME!) dusjer om morgenen for å lindre smertene i ryggen etter en tøff natt. Det er herlig. Har også fått konstatert bekkenløsning,og det kjennes både i rygg og lår. smertene er ikke uutholdelige, men ubehagelige nok likevel.

Mine tanker:

Tenk, nå kan det være at de er rett rundt hjørnet. Babyene våre som vi venter så spent på. Kanskje blir vi foreldre om bare en uke eller to. Det er helt vilt å tenke på, men likevel veldig facsinerende. Er jeg helt klar for dette nå? Har vi alt? Kommer dette til å gå bra? Realisten i meg sier at selvfølgelig går det bra, men nervøsiteten ligger baki der som en mørk skygge og skremmer litt. Jeg er heldig som har en så flott og god mann som Espen. Han er helt fantastisk med meg, og er en fantastisk støtte.

Denne helgen har vi som nevnt hatt besøk av både mine og Espen sine foreldre. De har vært her og hjulpet oss med å komme helt i orden materialistisk sett, og også fått sjansen til å treffe hverandre. Helgen ble en suksess, og vi har kost oss skikkelig sammen, hele gjengen.

Magebilde uke 32+1