Usikker

Jeg har sagt det før - dagene raser forbi i jetfart. Jeg får bare så vidt spist frokost før jeg føler det er kveld og leggetid igjen. Dagene går i ett, og det er etterhvert vanskelig å holde orden på om det er mandag eller torsdag som gjelder..

Halvåret mitt skal - i følge planen - være fullt at prestasjoner. Med ikke mindre enn 7 eksamener før jul, familiebesøk, maling (som krever at vi flytter ut av leiligheten) - og ikke minst tiden til hverandre som samboere. Oppi alt dette kommer også små dagsprestasjoner i form av å lære og lese noe hver dag. Plutselig føler jeg at jeg ikke holder fast ved noe lenger.

Til tider skulle jeg ønske jeg hadde en "pause"-knapp. Slik at jeg med et enkelt tastetrykk bare kunne stoppet alt. Aboslutt alt. Om det så bare var for en time, så hadde det vært greit. Gi meg litt tid til å  bare tenke meg litt om.

Jeg er livredd for tiden. For hva skal jeg egentlig gjøre når jeg er ferdig med disse tre årene? Hvor skal jeg gjøre av meg? skal jeg begynne rett på en master, eller skal jeg ta et år fri og gjøre noe helt annet?

Jeg ser - hver gang jeg er innom og skriver til dere - at det alltid handler om skolen. Det er i allefall få ganger jeg har skrevet et innlegg der skolen ikke har inngått i teksten jeg har publisert. Og jeg tar meg selv i å tenke at det finnes så mye mer inne i denne kroppen enn en kommende goelog.

Misforstå meg rett. Jeg elsker studiene. Jeg elsker tanken på at jeg er halvveis med bachelor-graden min. Det er en spennende retning jeg går, med svært mange muligheter. Men igjen og igjen rammes jeg av de samme tvilene - hva er det jeg egentlig vil? Hvor skal jeg gå videre?

Jeg føler meg oftere og oftere utilstrekkelig. Det jeg gjør og presterer er aldri bra nok, i følge meg selv.

Har jeg gjort rett? Er det riktig av meg å gjøre det jeg holder på meg.

Det finnes nok ingen fasitsvar på dette. Og jeg er overbesvist, dypt der inne i meg selv, at jeg har valgt rett. Spørsmålet er bare hva jeg skal velge etterpå.

Jeg har en drøm, inni meg, som har begynt å ta form de siste månedene. Geologien er et spennende fagfelt som behandler store deler av verden, i går, i dag og i morgen, for å ta det på en symbolsk måte.

Det er så mye der ute som er spennende. Men en ting jeg stadig ser med skrekkblandet fryd på; er ras. Snøras, jordksred, steinras, undersjøiske ras. You name it. Det er et spennende (men farlig!) område. Og et skummelt område. På sekunder kan hele livet til mennesker ødelegges - rives i fillebiter. hjemmene som har tatt en livstid å bygge opp kan rives bort fra virkeligheten i løpet av uvirkelige sekunder.

Å arbeide med rassikring opptar meg mer og mer. Det er kvartærgeolgi - det er gjeldende i alle tider og epoker - og det er spennende.

Jeg har i løpet av dette innlegget forklart at jeg er livredd for hva som skjer videre de neste årene. Men jeg har klart én ting - å overbevise meg selv om at jeg har et mål. Et lite hint til meg selv om hva jeg vil gjøre fremover. Hva det blir, får vise seg etterhvert..

Før jeg blir for TV2-dokumentarish, sier jeg meg ferdig med min redsel og ønsker dere alle en fin tirdagskveld.