Pakkestart

I løpet av de neste dagene skal Espen, jeg og guttene kjøre nordover på ferie til Farmor og Farfar. Vi tar tidlig ferie i år, siden Espen har fått sommerjobb på Meieriet. Det skal bli godt å komme bort fra Bergen en tur, og jeg skal heller ikke legge skjul på at det skal bli godt med litt avlastning. Farmoren til guttene gleder seg veldig til vi kommer, det er tross alt veldig sjelden vi møtes, og derfor har vi bestemt oss for å bli en stund når vi først drar nordover. 

Vi har sett for oss at vi blir i Brønnøysund i en måned ca, så det blir nok av tid til lek, kos og tull. Kanskje skal Espen og jeg ut en kveld også, bare vi to? Det hadde vi nok trengt, begge. I en travel hverdag med to små, er det også viktig å ta vare på hverandre og forholdet. Vi skal jo ikke bare være foreldre, men også Emilie og Espen. 

Bilturen blir lang, det er ikke til å stikke under en stol. Men vi ser for oss å kjøre etter forholdene til både liten og stor. Vi stopper når vi ser vi trenger det, og Eirik og Haakon kommer først i rekken, uansett. 

Vi regner med å måtte trenge én overnatting i løpet av turen, og siden vi starter tidlig den morgenen vi kjører (enten på tirsdag, eller på onsdag), kommer vi nok ganske langt når vi bare får komt oss på veiene. Vi har også gjort det slik at det er mulig for mammaen (meg) å sitte mellom guttene om det skulle være nødvendig. Enten som matmor eller som trøstemor. 

Bilturer er noe av det kjekkeste jeg vet, og har i mine senere år (sett bort fra den bilturen i amerika hvor jeg presterte å bite hull i pappas skinnjakke da det ble nok!) storkost meg på veiene. Vi har med min familie kjørt Europa på kryss og tvers, og det er noe spesielt med biltur-kulturen. Nå blir det spennende å se hvordan det er å dra på biltur med to små. Uansett så gleder jeg meg veldig.

Bilde fra sommerferien i fjor, da vi kjørte samme bilen til Espen til Bergen. Da kjørte vi den samme ruten vi skal følge denne gangen. 

Når det gjelder pakking, satser vi på å pakke smart, slik at vi pakker det vi iallefall ikke trenger lengst ned og bort, slik at det vi muligens kan trenge ligger øverst og ytterst. Vi har også bestemt oss for at vippestolene blir med. No matter what. Om vi så må kutte ned på klærne for å få med vippestolene, så gjør vi det. De er så viktige for oss når vi mater, og når guttene roer seg ned med barnetv for kvelden, at de er uunnværlige på dette tidspunktet. 

Vognen er så stor at den kommer vi ikke til å ta med oss. Derfor har Jane og Odd kjøpt en brukt tvillingvogn (Emmaljunga, gammel modell) slik at vi har en vogn som vi kan bruke når vi er der oppe. Det syntes vi var veldig greit. Da slipper vi å tenke på å måtte frakte vognen vår på alternative måter, men at vi har en som står klar der oppe når vi kommer. Fantastic! 

Kjenner det kribler i kroppen når jeg tenker på det. Espen og jeg bånder på en helt spesiell måte når vi kjører tur. Espen er vanligvis i et usedvanlig godt humør bak rattet, han koser seg, tuller og har det bare kjekt. Dette blir forhåpentligvis en kjempefin tur! 

Mamma og jeg har forresten bestemt oss for at jeg skal komme hjem til Randaberg med guttene etter at vi er kommet tilbake fra Brønnøysund, for å avlaste hverandre. Pappa drar mest sannsynlig til Nicaragua en ukes tid, og siden mamma trenger hjelp, og jeg savner mamma, blir det greit at jeg kommer ned en tur. Det blir koselig! Så da får guttene både vært med farmor og mormor på kort tid. Gleder meg! 

Til slutt vil jeg viser dere de nydelige blomstene Espen fikk da han bestod fagprøven. Nydelige, rett og slett. 

Liker du å reise på biltur?

Har du reist med små barn på biltur?