4 måneder...

.. eller 123 dager.

Idag er det hele 4mnd siden guttene våre kom til verden. I en klassisk skildring av en slik dag, ville jeg fortalt hvilket vær vi hadde den dagen. Hvilken tanker jeg gjorde meg, og hvordan jeg hadde det. Men fakta talt så husker jeg ikke så mye lenger. Men jeg tror jeg frøs i bilen på vei til sykehuset. Og jeg vet at jeg filmet. Jeg husker at folk sa gratulerer med dagen til meg, da de oppdaget hvilken dato jeg var født. Jeg husker spenningen, og småsnakket vi gjorde mellom oss, Espen og meg, for å få tiden til å gå. Og jeg husker operasjonen. Jeg husker at jeg skalv. Jeg skalv så mye av epiduralbedøvelsen, og de heiste operasjonsbordet høyere på ene siden, slik at jeg ikke skulle besvime at vekten av guttene oppå magen min.

Tenk det. 4 mnd. Det er fire mnd siden jeg hørte det første barnet gråte da de tok han ut av magen min. Det første barnet som ble hetende Eirik. Så var det Haakon sin tur. Han gråt raskt han også. Og jeg husker at jeg gratulerte dem begge med dagen.

Nå er de ikke små og skjøre lenger. De er ikke pittesmå lenger. De babler masse, kjefter og roper, de er blitt kjempesterke i nakken, og har nesten full kontroll på det tunge hodet sitt i de fleste situasjoner. De ligger som løver og speider når de ligger på magen, og er interesserte i alt og alle rundt dem. De føler oss med blikket og flytter hodet etter oss når vi går forbi dem, og de har begynt å oppdage hverandre. Nå smiler de bevisst til hverandre når vi setter dem fremfor hverandre. Og de har begynt å få et skikkelig babyspråk. De har begynt å prøvesmake grøt. De får det til etter et par skjeer, da smatter de, og får grøten ned, fremfor å bare spytte ut igjen.

Det er så fantastisk å se utviklingen deres. De forandrer seg daglig. Eirik får mer hår, og Haakon begynner også å få en liten rottehale i nakken. Eirik har kommet helt opp i bleiestørrelse 4, og klesstørrelse 62 begynner å bli trangt. Haakon er litt mindre, og passer fremdeles bleiestørrelse 3 og klesstørrelse 62.

Nam, nam grøt!

Jeg innser nå at det ikke var et sjakktrekk å gi begge grøt samtidig. Jeg har ingen, absolutt ingen kontroll da. Så nå når jeg gir grøt, sitter jeg opptil en time-halvannen for å gi grøt og melk til begge to. Men det er uhyre morsomt, uansett.

Emilie