Hjemme fra 3mnds kontroll..

.. med gode resultater!

Først av alt vil jeg takke for alle gode ord både her på bloggen og på facebook. Det gjorde godt å få så mange fine tilbakemeldinger da jeg følte at ingenting skulle gå bra.

Men det gjorde det. Alt gikk veldig bra. Guttene ble målt og veid, og de nydelige guttene mine er blitt reine konfirmantene!

Her kan dere se oversikt over hva de to guttene veide henholdsvis ved fødsel og idag, 3,5 mnd gamle. Det er en helt utrolig utvikling!

	Eirik		Haakon
	Fødsel	3,5mnd	fødsel	3,5 mnd
Lengde	41cm	59cm	41cm	56cm
vekt	2340g	7120g	1810g	6370g
hodeomkrets	31cm	41,3cm	30cm	41cm

Jeg fryktet jo veldig at Helsesøster skulle si at de hadde lagt altfor mye på seg i løpet av den halvannen måneden som har gått nå, men hun var mer postivt overrasket og innstilt enn jeg hadde turt å håpe på. Hun mente at de har mye å ta igjen, (akkurat som mange sa) i og med at de er premature, og at de derfor har vokst så mye som de har. Vi regnet også ut hvor mange mL NAN de skal ha i løpet av døgnet, og at jeg gir 200ml hver 4. time (med unntak på natten, da de sover rundt) er helt i orden.

De veier mye, og har en voldsom utvikling, men de er sunne, friske og raske, noe som også gjorde at HS ikke var særlig bekymret lenger. Ellers nevnte jeg skjevheten i hodet, og i begynnelsen mente hun at det ikke var noen big deal, men fordi de begge sliter med å komme helt over til høyre side med hodet, ble vi henviste til fysioterapeut etter jul. Jeg hører rundt forbi at det som regel ikke hjelper før man går til kiropraktor med de små, men nå blir vi i det minste henvist til fysio, og så får vi se om det hjelper i første omgang.

Så var det sprøytene. Og jeg som mamma gruet meg veldig til dette. Haakon var første mann ut, og gråt allerede før vi fikk av klærne. Det var ikke gråting som jeg er vant med, men en sår, og vond gråt, som om han allerede hadde vondt og var utilpass. Helsesøster satte stikk nr1, ogHaakon hylte av smerte. Jeg fikk helt vondt inni meg, men jeg var så konsentrert at jeg ikke lot meg selv kjenne på følelsene som var på vei til å ta overhånd. Det tok noen minutt før han roet seg skikkelig etterpå, og tårene trillet nedover kinnene. Men med tutten som trøst og varmen fra vognbagen gjorde sitt, og gutten sovnet tilsynelatende blid etter et kvarters tid.

Storebror gråter høyest, og jeg gruet meg nesten mer til han skulle stikkes. Men han sjokkerte meg igjen. Ikke en lyd under noen av sprøytene. Jo, en gang, men da var det over før han begynte å gråte ordentlig. Alt i alt var de kjempeflinke begge to, og jeg er kjempestolte av dem begge. Nå gjenstår det å se om de får noen allergiske reaksjoner. De er trøtte og kosete nå, men per nå (bank i bordet) viser de ingen tegn til ubehag.

Er så glad at det gikk så fint!

Mamma og guttene <3