tirsdag 29. november 2011

Soving er oppskrytt.

Jeg får satt meg ned og skrevet overskriften. Så er det på'an igjen. Prøver å gi ham smokken, legge noe i veien slik den ikke faller ut. Lister meg ut døren. Jeg kommer ikke lenger enn et halvt skritt ut, før han begynner. Nå er det noe annet. Smokken er i munnen, men fornøyd er han ikke.

Det er seint og jeg er sliten. Espen sover, Haakon sover. Jeg prøver å sove. Men Eirik, han vil ikke sove. Soving, hva skal vi med det?

I skrivende stund lukker han endelig øynene. Han puster jevnt, mens han holder et godt tak i dynetrekket. Smokken går jevnt i munnen hans, og selv om jeg kunne forbannet denne nattevåkingen hans, kan jeg ikke annet enn å smelte når jeg ser den lille sønnen min ligge ved siden av meg i sofaen. Med smokken i munnen og et godt tak om dynetrekket. Min elskede lille gutt..

Det er stille igjen i Fantoftveien 14, K206. . .

4 kommentarer:

  1. Åååå dakar lille, er nok ikke godt for han heller <3
    Søvn er oppskrytt, trenger jo egentlig ikke det ;) ;)

    SvarSlett
  2. MEN jeg må bare si, jeg beundrer deg utrolig masse!! Kan ikke FORESTILLE meg for alt i verden hvordan det må være med TO små babiser! Er jo ekstra kooos, men jeg vet at hvis jeg skulle hatt TO av lillegutt når han er på sitt verste........ Ja.. :P

    Creds til deg! <3 <3

    SvarSlett
  3. Takk Nina, du er god du!
    Det er ikke alltid en dans på roser, men det er så verdt det. Det går seg til, for når man har to, så har man to. Det er liksom så lite å gjøre med det. Men jeg setter sånn pris på slike fine ord. Akkurat sånne ting er med på å drive meg fremover.
    Og smilene jeg belønnes med nå etterhvert, er verdt alt slitet. Det skal være sagt <3
    Tusen takk for nydelig kommentar <3

    SvarSlett
  4. Det er derfor det er så viktig å si slike ting til hverandre, ihvertfall når man virkelig mener det også!! :)
    Det er sant, får jo ikke gjort noe med det, men det vil man gjerne ikke heller når man er midt oppi det! For med disse små krabatene er alt slit verdt det! Tenk vi har jo båret på dem i magen lenge og gått igjennom fødsler for dem! :)
    Du gjør også en fantastisk jobb med de, det ser jeg virkelig her på bloggen din, og de er utrolig heldig som har deg som mor, og han fantastiske kjæresten din som far ! :)

    Er så moro å lese bloggen din og jubler hver gang jeg ser nytt innlegg! :D
    <3 Mange klemmer <3

    SvarSlett