Trøtt høstlørdag

Jeg er så trøtt! Fikk ikke sove i natt, og da jeg endelig sovnet, gikk det ikke lang tid før Eirik ropte og hylte i sengen. Han hadde en rap og mamma måtte opp og trøste og stryke ryggen hans. Jeg følte meg som en zombie, og snuflet meg bort til sengen, lutrygget med øynene halvt igjen. Jeg må ha vært litt av et syn på vei bort i barnesengen.

Da morgenskiftet stod for tur noen timer senere, var jeg glad for at Espen var hjemme. Jeg var så sliten, og fikk ikke med meg en gang at Espen hentet guttene og ga dem mat.

Idag har guttene sovet i stuen sammen med oss i vognbagene sine. Til nå har de bare sovet i sengen sin på soverommet, noe jeg egentlig er i mot. Jeg synes guttene bare skal bruke sengen om natten, så kan de være med oss utenom. De har heller ingen plass de kan ligge her inne enda, uten at det blir på gulvet. Men idag brukte vi altså vognposene, og de koste seg veldig oppi der. Det er bare synd at det er så kjølig her inne, og jeg er så redd de skal fryse. Eirik er blitt så hås og fæl i stemmen sin, så vil ikke han skal bli syk eller noe..

Sovebabyene våre.. <3

I går da vi gikk tur, samlet jeg mange røde blader som var falt ned fra trærne. Høsten er såvisst kommet til Bergen, og jeg benyttet anledningen til å samle noen minner fra den første ordentlige trilleturen som hel familie. Bladene vil jeg lime inn i babybøkene deres, så nå har jeg lagt dem i press i aviser. 'Landet blir til' boken er jo supertung, så den bruker jeg som presse. Gleder meg til bladene er ferdigtørket, slik at jeg kan lime inn!

Ellers er høsten offisielt i gang her i Bergen, og krever tykkere tøy på både liten og stor. Bladene er som sagt begynt å bli røde, og været er mer schizofrent enn noen gang. Hele sammensetningen blir nesten litt sjarmerende, og jeg får vel bare innse at det er en utvikling vi ikke kan unngå. Vi får vel bare ønske den påtroppende årstiden velkommen - selv om det er den verste sesongen her i B-town..

#høstvær...