Høygravid!

Idag er jeg kommet til uke 34+4, og har 40 dager igjen til termin. Da kan jeg etter sigende karakteriseres som høygravid. Jeg har vært litt usikker på om jeg skulle komme så langt som dette, fordi alle drev og sa at jeg sikkert kom til å føde så lenge før termin. Om guttene kommer nå, kommer de jo fremdeles lenge før termin, men de er heldigvis sterke nok til å klare seg helt utmerket fint.

I morges var vi på CTG-scanning igjen. Legene på sykehuset fortalte meg tidligere i uken at de ville ha meg inn en gang nå i helgen, for å se at guttene har det fint inni magen min. Etter CTG'en å bedømme har de det bare godt, og det er beroligende for oss foreldrene. Tenk, det er ikke lenge igjen nå.

De hyppige kontrollene i det siste stresser meg selvfølgelig, og det er ekkelt å vite at minstemann i magen har så vanskelig for å ta i mot næring. Det er veldig, veldig tungt å se at jeg som mamma ikke klarer å gi fosteret mitt de riktige forholdene inni magen min. Og når det er sånn, vil jeg egentlig bare ha de ut så fort som mulig. Det er ekkelt å sitte på sidelinjen og gang på gang se hvordan målingene for blodstrømmen hans for hver gang blir verre. Jeg vet det kan høres egoistisk ut, for vi vet alle at de to små har det aller best i de forholdene som livmoren min kan tilby. Men når han ikke får det tilbudet som broren får, så må legene snart ta et grep. Jeg skal inn på ny kontroll allerede i morgen, da også i møte med overleger og professorer. Kanskje er dette dråpen for hva som må til?

Jeg oppdaterer etterhvert når vi vet noe mer.