Back on track?

Hei dere,

Da er det blitt lørdag. Dagene har gått så fort her oppe, at jeg holder nesten ikke styr på hva som har skjedd når. Det blir mye styr her, og jeg har liksom aldri et minutt ro. Da guttene ble født på mandag, ble de rett etter keisersnittet sendt til Barneklinikken pga veldig lavt blodsukker. Om kvelden da jeg kom ned på barsel etter å ha vært på oppvåkning i flere timer kom Espen opp på sykehuset igjen. Derfra ble vi sendt i ambulanse til andre siden av sykehuset hvor Barneklinikken ligger, og jeg fikk både se og holde babyene mine for første gang. Det var en meget stor opplevelse. De var så små, og så uskyldige der de lå.

Fra venstre: Eirik (f. 5/9-11 kl 13.46, 2340g) og Haakon (f. 5/9-11 kl 13.47, 1810g)

Mamma og Haakon sammen på Barneklinikken

Eirik fikk komme bort på Barsel til meg allerede tirsdag ettermiddag. Og har vært hos meg siden det. Han har de siste dagene begynt å gå ned i vekt, og fått ekstra mat for å prøve å snu tendensen. I natt veide de han igjen, og da hadde han heldigvis gått litt opp igjen. Da ble jeg glad! De gjør noen underverker de to små karene her når det virkelig gjelder. Pleierne hadde sagt tidligere på dagen i går at hvis veiingen viste værre tall, så ble han sendt til BK for sonding. Det blir det heldigvis ikke noe av når englegutten til mamma klarer å imponere så godt. Juhu!

Hele tiden mens vi har vært her, har jeg hatt en baby hos meg på kvinneklinikken, og en baby på barneklinikken. Disse to klinikkene ligger et godt stykke fra hverandre, og jeg er derfor avhengig av portørtjenesten på sykehuset for å komme meg frem og tilbake. Det å ha barn på barneklinikken er altså ganske stress. Til nå har vi pleid å ha en rutine på besøkene hos Haakon. Jeg har pleid å reise inn til BK i ett-tiden og vært der alene med ham, og så har vi reist en tur sammen, Espen og jeg om kvelden, etter at vi har vært litt sammen her under pappa-visitten her på KK.

Mamma på besøk hos Haakon på torsdag.

Haakon trenger ikke kuvøse. Han puster helt fint, han har helt fin hjerterytme og oksygenopptak, og alt er bare en fryd. Han har hatt problemer med å holde blodsukkeret stabilt, og har derfor fått regulert mat via sonde og ekstra sukkerenergi i maten.

Det er så utrolig godt å holde den lille kroppen i armene når jeg er der på besøk. Og de timene jeg er der bare flyr avsted. Selv om det er tungt å ha guttene adskilt, og å måtte reise frem og tilbake hele tiden, vet jeg at de begge er i gode hender. Barneklinikkens ansatte er meget dyktige, og vet godt hva de gjør med babyene våre. Og når jeg er hos Haakon, har pleierne her på KK lille Eirik i mens. Når jeg kommer tilbake, har de både skiftet bleie og matet ham. Og så er han bare blid og fornøyd når jeg får ham tilbake.

Vi får se hvor mye oppdateringer jeg klarer å komme med, nå som vi etterhvert begynner å nærme oss klare for hjemreise. Det blir nok et travelt liv. Men litt må man vel få til ;)

Vi blogges etterhvert! Stay tuned!