Da er det endelig blitt onsdag, ny uke i svangerskapet, og en dag mindre til ultralyd. Denne uken har gått seint, føler jeg. Den har for all del vært spekket med mye aktiviteter, og jeg har fått ordnet mye til både leiligheten og til guttene kommer. Likevel har jeg tenkt mye på morgendagens begivenheter. Sist uke fikk jeg beskjed om at målingen i morgen kommer til å bli avgjørende om hvor lenge jeg skal få ha guttene i magen. Det at jeg idag er 33 uker på vei, betyr også at guttene ikke kommer til å trenge lungemodning - og at de derfor er over den "farlige" delen av prematur fødsel.
På målingen for to uker siden, fant legene ut at tvillingene nå hadde en vekt-differanse på 170g. Begge guttene får mat i magen, men størstemann får hele tiden litt mer enn minsten. Hvis målingen i morgen viser enda større differanse enn forrige gang, vil ikke legene ha høy terskel for å sette meg i gang.
Det er derfor nervepirrende å sitte her nå, dagen før den avgjørende ultralyden og på en måte ikke vite noe. Jeg har egentlig en følelse av at de kommer til å si noe som "Vi kan se det an en uke til" og holde det gående slik. På den annen side vet jeg jo også at de har veldig lav terskel på å avslutte svangerskapet når de ser at guttene får ulike forhold inni magen min. Uansett er det ikke mye jeg kan gjøre fra eller til, det beste jeg kan gjøre er å høre på kroppen min, få nok hvile, og nyte magen mens jeg har den.
Tenk at vi skal bli foreldre om ikke lenge!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar