Emilie Randeberg: Statusoppdatering uke 27

STATUSOPPDATERING:

♥ TERMIN 14.10.2011
♥ UKE: 27+0
♥ IGJEN TIL TERMIN:
♥ KJØNN: To nydelige gutter <3
♥ NAVN: Nå har vi kanskje funnet navn, men holder det hemmelig enn så lenge
♥ UTSTYR/INNKJØP:Nok klær! Babyteppe x2, lekematte, vippestol, bilstol, BIL! Badekar, tripp-trapp-stol, reiseseng x2, sprinkelseng (stor, felles), sengtøy, dyner, tutteflasker.
♥ Mangler av utstyr: Småting, (kluter, såper, smikker, flasker osv), 1 bilstol, stellebord(!) og vogn! Ellers så må vi få litt oversikt igjen, få opp utstyr som står hos mamma og pappa og så får vi ordnet litt etterhvert.
♥ VEKTØKNING: Ca 10kg
♥ NESTE KONTROLL: Har avbestilt timen jeg hadde til UL 18.juli siden vi er i Brsund, hadde planer om å ordne en UL her oppe, men de har visst ferie. Snakket uansett med de på KK i Bergen, og de mente at det skulle gå greit så lenge jeg fikk meg time med en gang jeg kommer hjem.
♥ STREKKMERKER: Mange. altfor mange.
♥ VANN I KROPPEN: Svak tendens i hender og føtter, men ingen tydelig hevelse og ingen ubehag. Kun hvite prikker.
♥ KYNNERE: Umm, jeg har noe press i magen til tider, og føler den skal til å sprekke, samtidig som at tissetrangen plutselig blir stor - aner ikke om dette er kynnere, men det er litt ubehagelig.
♥ MATKICK: Har ikke noe særlig spesielt akkurat nå. Men det er fremdeles veldig godt med frukt!
♥ PLAGER: Halsbrann! (bruker Gaviscon for å dempe dette om nettene spesielt, og melk må der alltid finnes i kjøleskapet!) ellers har jeg voldsomt press under høyre ribbeinsbue foran på magen. Har også mistet følelsen på 1/4av magen. Svir og stikker når jeg kommer borti.
♥ UTÅLMODIG?: Litt, kanskje? Det er kjekt å ha de i magen, men gleder meg vilt til de kommer!
♥ HODET FESTET?: Nei, men Tvilling1 (storebror) ligger med hodet godt planta ned mot bekkenet. Det at lillebror ligger over ham, gjør også at de begge låses fast i posisjonen (ying&yang), så å snu seg blir nok vanskelig – noe som er bra mtp fødselen.
♥ AKTIVITET I MAGEN? Jadda. Det kommer mange spark fra hvert barn hver dag, men merker også at bevegelsene er blitt mer "gnurete". De får liksom ikke sparket like mye fra seg lenger, og bevegelsene er mye mer dytting og romstering. Merker også hvilke tider på døgnet de er våkne, og den beste tiden er nok kl9 om morgenen, når de vekker meg go'morgen med spark og dytting. Herlig!
♥ BARNEROM: Vi er fremdeles enige om å ha dem inne på vårt soverom enn så lenge. Der skal de også sove i samme seng, slik at de har hverandre. Forhåpentligvis kan også det bidra til å gi lik rytme på dem, slik at de nærmest fungerer som ett barn.
♥ OM FØDSELEN: Jeg gleder meg, og ser frem til opplevelsen, men merker også at det blir mer og mer skummelt å tenke på hvor nærmt alt plutselig er. Espen er ganske nervøs for fødselen sier han, men vi gleder oss utrolig mye, begge to.
♥ OPPEGÅENDE?: Joda, absolutt. Men alt er tyngre. Jeg snur meg ikke like smidig i sengen lenger, og må helst bygge meg opp med puter om nettene. Merker også at å bøye seg er et rent hekkan, og at magen tar stor plass etterhvert. Presset under ribbeina blir likevel sterkere og gjør at jeg er nødt til å hvile meg/strekke meg ut i løpet av dagen. Har funnet en stilling i en godstol her, som gjør at magen avlastes når presset blir for stort. Noen ganger føles det ut som om jeg har TV2 opp under ribbeina (noe som forklares av den forstørrede leveren min). Ved å stå på kne i stolen, og lene meg over stolryggen, får magen og ribbeina avlastning, og tyngdekraften hjelper til med å lindre ubehaget som bygger seg opp i løpet av dagen.
♥ SULTEN?: Nei, egentlig ikke. Har ikke noen overdreven matlyst, men blir jo selvfølgelig sulten i løpet av dagen. Merker også at mettheten kommer skremmende fort.
♥ HØYGRAVID: Nei, ikke enda – kanskje blir jeg ikke heller?
♥ TUNGT? Ja, det er tungt å bevegse seg, magen blir jo stadig større. Og ryggen begynner å bli sår. Trapper er tungt – og jeg blir fort andpusten!

Mine tanker:

Hjelp. Allerede er vi inne i vår 28. uke. Tiden løper avsted, og jeg forstår virkelig ikke hvordan det er mulig. Det føles som i går at jeg tok den positive testen. Den testen som fortalte at vi var gravide og at vi ventet et lite barn. Det testen ikke fortalte, var at vi skulle ha to små barn. Tenk det. Jeg kommer aldri til å glemme den formiddagen på benken da vi fikk vite at det lå to gutter i magen min. Følelsen er ubeskrivelig. Så vanvittig glade, så vanttig redde - og så utrolig glade for å være to om det. Jeg har tenkt på det mange ganger etterpå. Jeg var livredd da vi skulle inn på ordinær UL. Jeg hadde jo ikke gjort ett eneste innkjøp på den tiden - det var liksom noe jeg ikke visste. Det var som om jeg ikke hadde fått all den informasjonen om 'barnet' i magen enda. Og jammen slo magefølelsen riktig retning. Det var jo virkelig noe stort vi skulle få rede på. Tenk at Espen og jeg skal få oppleve å bli tvillingforeldre! Det er da helt utrolig. Espen sier han gruer seg til fødselen. Han gleder seg selvfølgelig til at alt er overstått, og vi kan få barna i armene. Men han sier han gruer seg til å se at jeg har det vondt uten å kunne hjelpe meg. Jeg prøver å forklare han at det mest sannsynlig kommer til å bli fantastisk uansett, og at smertene oftest kan forklares som "positive smerter", men han er likevel skeptisk.

Magen vokser i kanonfart, og jeg ser seriøst sprekkeklar ut etterhvert. Det er ubehagelig å miste følelsen på magen, nå som magen skyter i været i denne farten. Det er vondt og ekkelt, og gjør at all fysisk kontakt med magen er vond. Usj. Heldigvis ikke veldig lenge igjen nå.

Magen idag, uke 27+0: