Den siste uken har jeg sittet i turklær oppi bakker og åser og lært om Norges geologi. Det har vært helt fantastisk å være på ekskursjon med skolen, men merker at jeg blir mye mer sliten nå enn noen gang før. Det er utrolig kjekt å se hvordan gnisten for faget tennes igjen når man går ute og virkelig ser hva skolebok-eksemplene faktisk betyr.
Det at jeg har vært på tur har også gjort at alt som ikke har med skole å gjøre har blitt satt til siden. Hostellet vi bodde på hadde heller ikke noen god internett-ordning, og det ble derfor vanskelig å bare sjekke mail og facebook. Mens jeg satt sammen med resten av geologene på Hovedøya og ventet på båten som skulle ta oss tilbake til fastlandet, sjekket jeg mailen på telefonen min. Og der var det kommet mail fra SiB om at Espen og jeg har fått familieleilighet på Fantoft studentby! Dette blir så spennende, og jeg gleder meg til å komme på plass der oppe. Det er noen haker ved flyttingen, som at leia stiger mye og veien blir lenger til skole og jobb.. Men det er verdt det. I denne leiligheten har vi ikke lov til å ha barn, og å flytte til privat utleier blir bare enda dyrere.
Innflytting er allerede 10. juni, og siden vi har søkt om det de kaller 'overflytting', dvs at hele oppsigelsesperioden, betaling av depositum og alle andre formaliteter blir fikset av SiB, flytter vi i løpet av noen få dager. Det blir en hektisk flyttehelg, men det er en billigere løsning, og med litt hjelp av venner og familie satser vi på at det kommer til å gå fint.
Jeg har begynt å planlegge så vidt hvordan ting skal gå for seg, og har derfor begynt å sortere i klær. Det er mye klær som blir for varme nå som sommeren i anmarsj, i tillegg til at den lille stadig tar større plass i magen, og gjør at klærne bare blir mindre og mindre. Så i pausene mellom eksamenslesingen tar jeg litt klesbretting og poselegging, slik at mest mulig er gjort når flyttehelgen kommer for en dag.
Dette er bildet SiB har lagt ut av stuen i kategorien "Stor Familieleilighet". Bildet er dermed et eksempelbilde, og trenger derfor ikke å være fra vår leilighet. Men det er lov å håpe, ikke sant?

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar