Det måtte jo bare skje..

Hele helgen har jeg hatt en irriterende hoste, som kom etter at Espen og jeg hadde ei skikkelig latterkule sammen på lørdagen. I går kveld da jeg skulle legge meg kjente jeg at den kløende hosten hadde gått over til typisk vondt-i-halsen-sviing. Det er utrolig typisk meg, for det kommer alltid på slike beleilige tidspunkt som idag, dagen før eksamen. Og jeg er ikke mindre uheldig denne gangen. Kombinasjonen av elendig nattesøvn og vondt i halsen har både gjort meg slakk og dårlig av forkjølelsen og har selvfølgelig fått det hele toppet med et kraftig  innslag av morgenkvalme. Hurra!

Det stammer nok som vanlig fra meg og mine stressetendenser i innspurten av semesteret. Og med flyttekaos, bilkjøp og babytanker i hodet gjør det ikke saken bedre. Det er ikke første gangen jeg blir syk slik i innspurten, og kjenner igjen symptomene. Eneste forskjellen er at jeg bærer to kravstore guttebasser som skal ha sin del av kaka.. Så nå gjelder det bare å ha en slagplan for resten av dagen, slik at jeg ikke sitter igjen i morgen på eksamen uten et eneste utbytte fra idag.

En koselig ting jeg kan meddele, derimot, er at guttene koser seg voldsomt i magen, for de sparker godt i fra seg begge to. Det er fremdeles ikke hardt nok til å kjenne dem fra utsiden, men jeg koser meg med livstegnene fra de to inni der. ♥