En drøm

Det startet med en drøm. En drøm om å oppnå mer. En drøm om å lære. En drøm om lidenskap. Det startet med en drøm om å gjøre noe nytt og annerledes.

Følelsen av å være forelsket. Å kjenne blodet bruse i årene.

Om et halvt år har vi vårt lille vidunder...

Den sommerferien forandret livet mitt seg. Det ble slutt med en kjæreste som jeg hadde brukt flere år sammen med. Personen jeg hadde bygget opp rundt meg selv ble forandret. Jeg var ikke lenger en del av det vi kalte «oss». Jeg var meg. Jeg var Emilie.

Det var viktig å komme seg videre. Fokusere på livet fremover og det jeg selv ville oppnå. Jeg hadde kanskje søkt, men jeg hadde ikke troen - troen på å komme inn på skolen jeg hadde drømt om i flere år. Jeg ville følge i et bestemt fotspor. Hvem eller hvilke spiller ingen rolle. Men jeg ville. Jeg ville vise at jeg kunne mer. Bruddet med eksen gjorde at dører åpnet seg. Dører som jeg tidligere hadde lukket. Det var på tide å ordne opp i gamle valg. Det var på tide å gjøre riktige valg. Valg som skulle forme den nye Emilie.

Sommeren kom og gikk; og før jeg visste ordet av det satt jeg i min nye leilighet i Bergen. Jeg hadde fått det til. Jeg hadde klart det store. Drømmen var innen rekkevidde. Jeg innså at jeg hadde hele livet foran meg. Å bo alene i en helt ny by, alene i en seng, i et rom i en blokk. Alene, men ikke ensom. Jeg elsket det.

Dagene ble til uker, og uker til måneder. Forelskelsen eskalerte, og snart ble det bare snakk om tid før den neste drømmen kunne realiseres. Drømmen om å være to.

Vi flyttet sammen relativt raskt, det var enklest slik. Begge med innstillingen om at det var greit å prøve. Ta en dag av gangen, og se hvordan ting utviklet seg. Igjen ble dager til uker, og uker til måneder. Vi har vært på konserter, gått turer, vært på reiser og gledet hverandre i hverdagen. Delt gleder og sorger, og utforsket hverandre som mennesker. Litt etter litt har vi lært hverandre å kjenne. Vi bygget et forhold opp rundt tillit og kjærlighet. Nå var det oss i sentrum.

Livet har igjen tatt et steg videre i en ny retning. Det gjør vel egentlig alltid det? Livet snor seg rundt valgene man tar, og etter hvilke dører man velger å åpne. Disse valgene følger deg hele livet.. Mitt valg ble å fortsette.

Å fortsette det som var påbegynt, og igjen - ta én dag av gangen.

Nå har det gått 8 uker siden vi forstod hva som hadde skjedd. 8 uker siden vi forstod at livet hadde gjort en brå sving. Det er et halvt år til den neste drømmen er i våre armer. En drøm vi har skapt sammen, i ren kjærlighet.