God kveld, kjære lesere!
Det ble en tung morgen for meg. Vi måtte jo se begynnelsen av finalen i Superbowl i går kveld, og det ble følgelig en sen kveld. Da klokken ringte i morges hadde jeg ikke sjanse. Jeg lå urørlig i sengen. Jeg klarte verken å åpne øynene eller løfte en finger. Har du noen gang vært så trøtt at du ikke kan bevege deg? Espen spratt som vanlig rett opp, og kun i det fjerne hørte jeg ham gjøre morgenrutinene, før han listet seg ut døren og avårde til jobb. Selv måtte jeg ligge et kvarter ekstra og bare summe meg.
Pga 'matmangel' dvs, dårlig planlegging fra min side, ble lunsjen en omelett som jeg skulle ha med meg. Etter lang tid med forsteking av grønnsaker, ble det endelig omelett; og jeg kunne legge den nedi matboksen min fornøyd og glad. Til min store forskrekkelse, klarte jeg i vanvare å velte matboksen på gulvet. Stekt løk, smeltet ost, egg og bacon utover hele kjøkkengulvet. Det så faen ikke ut, og jeg hadde faen ikke lunsj. Alt jeg hadde igjen av mat var oppi den omeletten, og det var virkelig ikke noe å ha på lenger. Jaja, sånn er det å være knehøna på kjøkkenet.
Jentene og jeg har vært superflinke idag. Vi troppet alle opp på skolen, og satt klare som lys da klokken slo åtte. I seks timer var vi flittige studenter som ble kollektivt smartere og mer klar for eksamen neste uke. Noe sier meg at dette kommer til å gå bra. Det betyr at jeg nå kan fokusere på neste eksamen og bli klar for også den. Men med dårlig nattesøvn og uten en skikkelig lunsj betyr det at jeg var helt utslitt da jeg klarte å slepe flesket mitt opp kirkegården. Pesende og pustene ramlet jeg inn dørene her, gåen etter skoledagen, skrubbsulten og sliten. Da var det virkelig godt å ha en samboer som hadde vært på butikken og handlet og stod klar med en kjempedeilig lavkarbo-taco! Takk gud for at jeg har ham..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar