Eksamensnerver..

Etter en lang og intensiv dag med prøving, feiling, banning og grining føler meg jeg etterhvert klar for å møte opp til statistikkeksamen i morgen tidlig. Jeg har faktisk jobbet utrolig godt med dette faget, og startet i midten av november å regne på ekamensoppgaver.

Så etter å ha blitt halveis skremt av sannsynligheten for å få diverse krefttyper, sjeldne sykdommer og det som verre er, legger jeg nå fra meg bøkene og slapper av. Det er tross alt ikke lurt å lese seg gåen kvelden før eksamen. Da er det bedre å lage seg en kopp te, sette seg godt til rette, høre på Radio, se litt TV eller i det minste koble av med noe helt annet. Det jeg har lært til nå, det kan jeg, så får det gå som det går i morgen.

Det er likevel én ting som plager meg mye. Jeg har aldri hatt så mye nerver som jeg har nå for tiden før prøver og eksamener. Jeg har pleid å klare å holde en type fandenivoldsk innstilling før eksamener og slappe skikkelig av, men de siste ukene har jeg fått så panikk at det har ført til tårer og destruktive tanker i stedenfor. Følelsen av å ikke rekke over alt som skal gjøres, ikke nå opp til nivået jeg burde ligge på og ikke minst følelsen av å hele tiden måtte skuffe både meg selv og de rundt meg. Jeg føler meg rett og slett ikke tilstrekelig nok..

Jeg prøver å ta meg i nakken og si til meg selv at det bare er tull det jeg holder på med.. Men maktesløsheten kommer snikende når jeg aller minst er klar for et nervøst sammenbrudd og tar nærmest knekken på meg..

Hvis noen har gode tips til hvordan jeg skal klare å rekke over alt som skal gjøres, med god samvittighet etterpå - vil jeg gjerne ha tilbakemeldinger på dette.