Avtalebrudd..

Jeg er litt paff. Valdig paff vil jeg si.

Vi begynner å bli ivrige etter å flytte hjem igjen, etter halvannen uke som leieboere hos Amalie og Emil. Det har vært utrolig koselig og kjekt å være en liten studentfamilie på fire med sene spillekvelder, koselige filmer og masse god mat. Men jeg kjenner jeg lengter etter min egen seng, kos med Espen og å bare være hjemme igjen.

Misforstå meg riktig, det å bo 4 stykker her er kjempekoselig, med mye latter og moro - men det blir trangt i lengden, og vi går litt i tottene på hverandre etterhvert. Dessuten må det vært litt irriterende å ha besøk 24/7 så lenge som vi har vært nå.

Beskjeden jegg fikk av maleren da han begynte hjemme hos oss, var at arbeidet kom til å ta én uke, fra forrige mandag av. Så snakket jeg med ham uti uka, samme uke, og da fikk jeg vite at dagen i dag, onsdag, skulle leiligheten stå klar.

Nettopp fikk jeg en telefon fra maler der han beklaget det intrufne, men at leiligheten ikke er klar for overtakelse før etter lunsjtid i morgen.. ARG..Jeg skulle ønske vi fikk leiligheten som avtalen var, altså idag, men det funker visst ikke, fordi maleren hadde et prosjekt en annen plass samtidig. Dette irriterer meg kraft, men jeg må jo bare innrette meg etter hva han sier, det er tross alt han som gjør jobben for meg..

Jeg har endelig klart å lokke Espen med bort slik at også han fikk se leiligheten, og han er kjempefornøyd. Nå gleder jeg meg masse til i morgen.

Planen er å ommublere og "få en ny start". Hive ut møbler og småting som vi ikke gidder å ha lenger, kjøpe litt nye ting som TV-benk, gardiner, oppbevaringskurver osv, slik at vi får litt mer orden og struktur i leiligheten. Fargene skal også endevendes, slik at vi får farger som passer godt til vegg-og takfargene.

Bilder av resultatet og underveis-bilder kommer selvfølgelig!

Ellers har jeg klart å få tak i en skikkelig "Høst-flunse", som pappa ville sagt. Altså en kjempekraftig influensa, eller forkjølelse, ellerwhateverlixm. Uansett går jeg og hoster og harker, og snyter meg mens jeg snakker med en stemme som høres ut som Donald sin. Har derfor holdt meg i ro og hjemme for å unngå stress til vi reiser på fredag.

Espen og jeg skal nemmelig til Nord-Norge og besøke Svigers!

Gleder meg til å komme bort litt fra alt. Komme litt vekk fra den stressende hverdagen, og på en måte sette livet og alt litt på pause. Er det noe i hele verden jeg skulle ønske meg, er det nettopp det. En pauseknapp jeg kunne brukt når ting går for fort.

Når presset blir for hardt og alt egentlig er vanskelig å holde tritt med. Muligheten til å bare stoppe opp, trekke pusten og roe seg litt ned. Nereve står i spenn hele dagene for tiden. I tillegg fikk vi en pangstart på senhøsten, nå som det har snødd en uke i Bergen og alt egentlig skjedde for fort.

Jeg er virkelig ikke klar for vinter enda. Ver så snill, Gudellerhvemdunåersombestemmer, gi meg mer sol og sommer..