Espen og jeg har lagt oss te. Te er fantastisk. Det er friskt, varmt og godt, og kan hjelpe VELDIG på sukkersuget. For tiden sliter jeg helt vilt med søtsug, og må ha noe godt hele tiden.
Og det er ikke alltid bare bra. De kvinnelige hormonene mine har herja rundt i hodet og kroppen min, og hver gang jeg spør speilet hvordan jeg ser ut, får jeg ikke noen disney-inspirert svar tilbake; bare et sjevt smil fra meg selv med dårlig selvbilde.
Arg - det gjør bl.a at jeg skulle ønske jeg var mann til tider.
Det med dårlig selvbilde er en helt typisk ting, spesielt for oss jenter. Å stå foran speilet og peke på ting vi ikke er fornøyde med er vår spesialitet. Vi vet når vi ser bilder av oss selv at - nei uff, det der var ikke noe blinkskudd; se på det skjeve smilet, eller se på håret! For ike å nevne kroppen som kanskje ikke ser ut som en modell fra en H&M-plakat. Men hvorfor skal vi ikke kunne være oss selv?
Espen fant en reportasje i en avis vi fikk idag, hvor en kvinne på en header påstod at hun var blitt tynnere etter at photoshop kom inn i bildet. Kvinnen var i tillegg med i en reklameplakat, og viste nøyaktig hvor mye disse kvinnene har å si for mottakerne av reklamene. Ribbein som kommer ut, tydelig markerte krageben. Tegn på at en person er tynn.
Selv er ikke veldig tynn, men har en kropp til en kvinne. Jeg har markerte hofter, markert bak, bh-størrelse du ikke får på H&M, og det som står stikk i strid med moteverden.
Selvfølgelig kunne jeg satt meg ned og sippet og vært sur og sint for at jeg ikke var tynn nok, pen nok, eller perfekt nok. Men det er ikke jeg villig til å gjøre. Jeg synes det er viktig å se meg - i meg. Ikke se den tynne, perfekte utgaven av meg selv, men den som viser hvilke verdier og følelser eg står for. Hvorfor i all hverdan skal et motepanel på et titalls medlemmer bestemme hvordan JEG og resten av verden skal se ut? Hvorfor skal de vise meg at jeg må ha slik rumpe, og slike lår? Hvorfor lages klær bare til de perfekte kroppene? Hvorfor kan ikke kvinner være kvinner?
Hvis jeg er misfornøyd med meg selv, begynner jeg å løpe, tar meg inn på et treningssenter, kjøper dyre proteintilskudd og trener som en jernpumpende maratondame med bulende muskler. Litt overdrevet - men ja, du tar poenget. I bunn og grunn handler det ikke om å være tynn - men sunn! Jeg er stort sett fornøyd med meg selv, og synes at alle burde se seg selv i speilbildet. Husk at ikke andre ser det du ser i speilet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar