Djevelens kjæledyr..

Jeg skulle inn for å lukke igjen vinduet da jeg så ham. En enorm, svart tingest som i full fart inntok soveromsgardinen vår som sitt nye hjem! Den var hårete, stor og hadde øyne som stakk ut av hodet. En svær sak med mer enn to bein.. Et skikkelig monster!

Det verste jeg vet når jeg ser disse er at jeg blir totalt handlingslammet, og ofte klarer jeg ikke å røre meg en gang. Disse krabatene skremmer livskiten ut av en ung kropp, og ofte er de ikke større enn en negl!

Jeg er så ufattelig livredd for edderkopper at jeg må få pappa til å skjekke klær som har vært i kjelleren, riste dynen min og kaste ut disse jævlene hvis de skulle være der. Nå når jeg har flyttet for meg selv med Espen, må jeg ofte ta ansvaret selv. Ikke fordi han ikke vil - men fordi jeg vil vise at jeg kan.

Idag klarte jeg det også. Edderkoppen hadde satt seg i en kant langs vinduet, og da klarte jeg raskt å hente noe dopapir og fanget det 8-beinte dyret. Som en ond heks kastet jeg edderkoppen i do og trakk ned. Jeg stod sikkert og fulgte med i ett minutt etterpå for å se at den ikke kom svømmende opp igjen.. (Det har faktisk skjedd før!!)..

Jeg har også støvsugd et par (for deretter å teipe igjen tuten på støvsugeren, så den ikke skulle komme ut igjen.. (!!).)

(bilde: http://www.norskskadedyrkontroll.as/images/skadedyr/husedderkopp.jpg )

Er du redd edderkopper?

Har du i såfall prøvd å gjøre noe med det? Fortell! :)

-Hilsen en angstpreget Emilie.