Etter en svært lang tid fra hverandre har endelig Espen og jeg kommet hjem igjen. Vi sitter igjen med en følelse av - aldri mer! 3 uker fra kjæresten er lenge, så lenge at det blir både psykisk og fysisk vondt.
En uke er gått siden vi begge ankom Flesland og vi kunne dra lykkelig hjem sammen. Det å være samboer kan by på mange forskjellige opplevelser. Å tilvenne seg et liv som to kan gjerne by på problemer. Menn er ofte kjent for å klemme midt på tannkremtuben, drikke fra melkekartongen og å se fotball hele dagene. Fotballen står ikke alltid på - men det går mye i fotball. Lurer på om jeg snart blir hekta selv ?
Likevel er det ufattelig herlig å ha Espen som min livsledsager, jeg håper og tror at vi to kan holde sammen lenge! I tillegg er han en fantastisk kysser! Han er omtenksom og passer godt på kjæresten sin. Jeg elsker min Espen.
Vi har vært litt ute med venner den siste uken, noe vi gjorde lite i fjor. Dette året prøver vi å trappe opp utelivet vårt litt - vi må komme oss mere ut sammen!
Espen og Emilie ♥
Er vi ikke søte sammen? ♥
I kveld snakker vi ost og vin - El Copero, og Melodi Grand Prix!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar